Nedbør- og temperaturvarsel for november og desember 2020

Vi varsler her temperatur og nedbør for både november og desember 2020, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF i Europa, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia, Météo France i Frankrike og Deutscher Wetterdienst i Tyskland. Vi publiserte før helgen kart som viser grunnlagsdata for varslene våre på hele kloden her. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

De siste månedene har vi gitt varsler som oppgir sannsynligheten (ifølge vår modell) for at temperaturen og nedbøren vil holde seg innenfor gitte intervaller. Årsaken til dette er at vi kombinerer observasjoner og varsler til en sannsynlighetsfordeling for hvert sted. Vår modells «beste gjetning» er medianen av denne fordelingen, og den er gjengitt med et stjernesymbol i hver av grafene under, som viser varslene for november i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø (bruk pilsymbolene til å bla i varslene).

Varselet for Oslo indikerer at november blir uvanlig mild. Gjenomsnittstemperaturen for perioden 1993–2019 (heretter kalt «normalen», selv om den offisielle meteorologiske normalperioden går fra 1961–1990) var 2,1 grader, mens medianvarselet vårt er 3,5 grader, altså 1,4 grader varmere. Medianvarselet for nedbøren i Oslo er praktisk talt det samme som gjennomsnittet i referanseperioden. Hvis medianvarselet slår til, blir det altså en mild november som ikke er spesielt verken vår eller tørr i Oslo. I Bergen, Bodø og Tromsø er medianvarslene 0,9 grader varmere og svakt våtere enn «normalt» for alle byene.

Selv om det er stor enda større usikkerhet for varsler som går to måneder fram i tid, tar vi også med varslene for desember. De gir ganske store utslag fra normalene for perioden 1993–2019.

For Oslo er desembervarselet hele 1,6 grader varmere enn «normalt», for Bergen er avviket +1,2 grader, og for Bodø og Tromsø er avviket +0,9 grader. Dette er relativt store utslag i forhold til det som er vanlig så lang tid i forveien. Hvis disse varslene slår til, blir det med andre ord en mild desembermåned. Når det gjelder nedbøren er de varslete avvikene fra normalen ubetydelige.

Nedbør- og temperaturvarsel for oktober 2020

Vi varsler her temperatur og nedbør for oktober 2020, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, NCEP i USA, Met Office i Storbritannia, Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia, Météo France i Frankrike og Deutscher Wetterdienst i Tyskland. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Dette varselet er skåret over samme lest som varselet for september (som vi for øvrig kommer til å evaluere så snart måneden er over). Gi oss gjerne tilbakemelding på hvordan vi eventuelt kan forbedre presentasjonen!

Vi begynner med et nedbørvarsel for Bergen (se varsler for Oslo, Bodø og Tromsø lenger ned).

De blå søylene viser observert månedlig nedbør for hver oktobermåned i perioden 1993–2019. Den tørreste av disse var oktober 2016, da det kun falt 94 mm. Gjennomsnittet for perioden er 283 mm, og dette er markert med en sort sirkel inni den brede oransje søylen i høyre kant. Medianen av modellens varsler er 275 mm (markert med en stjerne), altså litt tørrere enn gjennomsnittet. Den brede oransje søylen viser hvor 50% av modellens varsler befinner seg, altså mellom 200 og 375 mm. Videre er det ifølge modellen 10% sannsynlig at vi får en veldig våt oktober med mer enn 460 mm, noe som har skjedd fire ganger tidligere i perioden (i 1995, 2008, 2014 og 2018). Det var i oktober 2014 at store deler av Vestlandet opplevde flom, blant annet på Voss og i Odda. Til gjengjeld er det 10% sannsynlig at vi får mindre enn 130 mm nedbør. Dette har skjedd tre ganger tidligere (i 1993, 2009 og 2015).

Temperaturvarselet for Bergen under indikerer at oktober blir litt mildere enn gjennomsnittet for perioden 1993–2019, men forskjellen på medianen (8,9 grader) og gjennomsnittet (8,7 grader) er liten.

Varslene for Oslo, Bodø og Tromsø finner du under. For alle disse tre stedene antyder modellen at oktober blir mildere og tørrere enn gjennomsnittet i perioden 1993–2019.

Nedbørvarsel for september 2020

Tidligere i dag publiserte vi et temperaturvarsel for september 2020. Her kommer det et nedbørsvarsel.

Varslene er basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Det første varselet er for Bergen:

De tynne, blå søylene viser observert total månedlig nedbør mellom 1993 og 2019. Den våteste septembermåneden forekom i 2018, som mange husker etter en eksepsjonelt varm sommer. I både 1993, 1996 og 1998 var det tørt, med mindre enn 100 mm i løpet av hele september. De oransje intervallene viser hvor mye nedbør vår statistiske modell forventer. Den tykkeste stolpen indikerer at det med 50% sannsynlighet vil falle mellom 186 og 380 mm nedbør i løpet av måneden. Merk at det er større usikkerhet blant modellene for nedbør enn for temperatur, så derfor er dette intervallet ganske bredt. Den tynnere stolpen viser at det kun er 10% sannsynlig at det blir under 103 mm, altså som den tørre perioden på 90-tallet. Videre er det 10% sannsynlig at det blir mer enn 469 mm. Hvis dette skjer, blir september i år enten den våteste eller den nest våteste septembermåneden etter 1992.

Under følger det varsler for Oslo, Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Temperaturvarsel for september 2020

Vi varsler her temperatur for september 2020 (se også eget nedbørvarsel), basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner og varsler fra sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici i Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell og minus Bjerknessenteret sin) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

For de som har fulgt oss en stund, vil presentasjonen av dette varselet være ny. Vi kommer også til å publisere kart slik vi har gjort før, men i dette innlegget presenterer vi en ny måte å varsle temperaturen for spesifikke steder. Denne metoden kan brukes for alle steder som har observasjoner, helst tilbake til 1993. Det første varselet er for Bergen:

De blå søylene viser observert månedlig gjennomsnittstemperatur for september i perioden 1993–2019. Den kaldeste septembermåneden forekom i 2007, da det var 10,3 grader i snitt, og den varmeste kom i 1999, med en snittemperatur på 15,8 grader. De oransje intervallene viser hvor den statistiske modellen vår antyder at temperaturen kommer til å ligge i 2020. Ifølge modellen er det kun 10% sjanse for at det blir kjøligere enn 11,7 grader. Til sammenligning var det 11,6 grader i 2019. Det er også 10% sjanse for at det blir varmere enn 15,1 grader. Det er kun tre år (1999, 2006 og 2016) som har hatt så varme septembermåneder i Bergen etter 1992. Videre er det ifølge modellen vår 50% sannsynlig at temperaturen kommer til å ligge et sted mellom 12,6 og 14,3 grader. Gjennomsnittet i perioden 1993–2019 var på 12,8 grader, så det ligger altså an til en ganske varm september i Bergen.

Under presenterer vi varsler for Oslo (Blindern), Bodø og Tromsø. Vi mottar gjerne tilbakemeldinger på denne typen varsler. Husk å registrere deg på e-postlisten vår, så mottar du varsling på mail hver gang vi legger ut et nytt varsel.

Varsel for juli 2020

Vi gir her varsler for temperatur som gjelder for juli 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (pluss en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Mens vi tidligere har varslet temperaturavvik i forhold til en normal, varsler vi denne gangen sannsynligheten for at juli blir varmere enn normalt (i betydningen gjennomsnittet av de siste 25 julimånedene).

Hvis denne sannsynligheten er 50%, kan det tolkes på to måter. Enten at det vil bli en julimåned på det jevne, eller at det hersker stor usikkerhet om måneden blir varm eller kald.

Hvis sannsynligheten derimot er over 50%, er det mer sannsynlig at juli blir varmere enn normal enn at den blir kaldere.

Vi har valgt å bruke en fargeskala som går fra blått til rødt. Jo rødere farge, jo mer sannsynlig er det at juli blir varmere enn normalt. Tilsvarende angir graden av blå hvor sannsynlig det er at juli blir kaldere enn normalt.

Som forrige gang har vi brukt de observerte endringene i temperatur de siste 25 årene som en eksplisitt parameter i den statistiske modellen vår.

Så, endelig, til selve varselet:

Langs kysten finner vi svakt blå farger, noe som dessverre indikerer at det sannsynligvis blir litt kaldere enn det som har vært normalt de siste 25 årene, men merk at sannsynligheten ikke er særlig mye lavere enn 50%. På Østlandet og i innlandet er sannsynligheten for en varmere enn normal juli litt over 50%.

Erfaringsmessig er så uklare varsler et resultat av stor uenighet mellom de fysiske modellene. Vi så noe lignende i mai, der modellene ikke antydet at det skulle bli kaldere enn normalt, men det gjorde det til gagns. Årsaken var en langvarig periode med kraftig og kald nordavind, og dette ble ikke fanget opp på forhånd av modellene.

Nå tar vi sommerpause i prosjektet, men vi er tilbake med nye varsler i august. Ha en fin sommer, alle sammen!

P.S.: Prosjektgruppen i Seasonal Forecasting Engine er sterkt involvert i et initiativ ved navn Climate Futures. I forrige uke fikk vi beskjed fra Forskningsrådet om at vi fra høsten av får status som et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Sesongvarsel for juli til september fra Copernicus

Nå er det nye sesongvarselet fra Copernicus ute. Bildet under er klippet fra deres portal. Vi kommer med vårt oppdaterte varsel for juli i løpet av denne uken.

Kort sagt indikerer varslene fra de seks modellene som inngår i Copernicus at temperaturen i perioden ikke skal avvike fra normalt (et gjennomsnitt over de siste 20-25 årene).

I SFE-prosjektet har vi utarbeidet nye metoder for å behandle varslene fra de seks modellene, i tillegg til at vi bruker varsler fra Bjerknessenterets egen modell, NorCPM. Blant annet tar vi mer eksplisitt hensyn til den underliggende oppvarmingstrenden vi har sett de siste tiårene. En annen forskjell er at vi gir varsler for enkeltmåneder, mens Copernicus kun gir varsler for tre måneder sett under ett. Akkurat i år er mange interessert i hvordan været blir i juli, og derfor planlegger vi å utarbeide et nytt varsel for juli i løpet av denne uken. Stay tuned.

Varsel for juni 2020

[OPPDATERING 21. MAI: Vi har funnet en feil i måten vi har gjort dette på og har oppdatert varselet fra det som ble publisert 19. mai.]

Vi gir her varsler for temperatur som gjelder for juni 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: NorCPM fra Bjerknessenteret i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (minus NorCPM men pluss en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Dette varselet har blitt utarbeidet ved hjelp av en ny metodikk. Tidligere har vi gitt ut varsler som i det store og det hele består av et gjennomsnitt av modellene. Denne gangen har brukt de observerte endringene i temperatur de siste 25 årene som en eksplisitt parameter. Den nye modellen har blitt kjørt om igjen for de siste 25 årene og testet mot den «gamle» varslingsmodellen. Kort sagt gjør den nye modellen det litt bedre i gjennomsnitt, men ikke hvert år. For årets varsel er forskjellene mellom den nye og den gamle modellen ganske stor.

Under ser dere temperaturvarselet for juni. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 25 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett. Dette må evalueres etter juni har passert.

fc_t2_06_trend_nwp_no

 

Varselet gir små utslag i Nord-Norge, men for Sør-Norge er varselet at det skal bli opptil én grad varmere enn gjennomsnittet de siste 25 årene. Merk at temperaturen har økt ganske mye i løpet av den perioden, så dersom varselet slår til kan det hende at det likevel oppleves som kaldt i forhold til det folk er vant til. «Manns minne» strekker seg som kjent ikke så langt bak i tid. Mange vil nok sammenligne med den varme sommeren i 2018, men den var ekstremt mye varmere enn normalt, over 5 grader på deler av Østlandet.

Som nevnt er varselet vårt for juni ganske ulikt et varsel som kun består av et gjennomsnitt av modellene og som minner mer om slik vi har laget varslene frem til nå. Dette varselet ser slik ut:

fc_t2_06_simple_nwp_no

Dersom dette varselet slår til, blir det kaldere enn normalt i det meste av landet.

Det er for tidlig å si noe om juli på dette tidspunktet. Vi skal lage et varsel for juli i midten av juni.

Varsel for mai (og juni og juli) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mai og den tidlige delen av sommeren sett under ett (mai, juni og juli) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia. Et alternativt sesongvarsel basert på de samme modellene (og en amerikansk modell) finnes på EU sin tjeneste Copernicus Climate Change Service her.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mai er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Varselet antyder svakt høyere temperatur enn normalt. Avviket på figuren er mye mindre enn det som var varslet før for eksempel juli 2018, så det varsles ikke om noen hetebølge.

Når det gjelder nedbør, varsles det om så små avvik fra det normale at vi ikke viser noen figur for det. Mai og juni er blant de tørreste månedene i året, i hvert fall på Vestlandet, så dersom varselet blir riktig, går det mot en tørr slutt på våren og start på sommeren.

På figuren under viser vi temperaturvarselet for hele perioden mai, juni og juli. Det minner om varselet for mai, men avvikene er noe mindre. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren (juni, juli og august).

Varsel for mars (og resten av våren) 2020

Vi gir her varsler for temperatur og nedbør som gjelder for mars og hele våren sett under ett (mars, april og mai) 2020 og er basert på sesongvarslingsmodeller fra følgende sentre: NorCPM fra Bjerknessenteret for klimaforskning i Norge, Deutscher Wetterdienst i Tyskland, ECMWF (det europeiske værvarslingssenteret) i England, UK Met Office i Storbritannia, Météo France i Frankrike og Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia.

Merk at vi som vanlig advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser. Varselet er nemlig eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet. Vi tar ikke på noen måte ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

Temperaturvarselet for mars er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år i grader. Merk at varselet gjelder et gjennomsnitt for hele måneden. Selv om det kan forekomme kortere perioder som avviker fra varselet, kan varselet være godt når hele måneden sees under ett.

fc_t2_00

Ifølge varselet vil den milde vinteren fortsette ut i mars. Men merk at modellene varsler kun rundt én grad varmere enn normalt de siste 20 årene. Dette ikke så mye. Det som imidlertid er spesielt denne vinteren er at de seks modellene er relativt samstemte.

Varselet for nedbør er vist under. De blå fargene indikerer mer nedbør enn normalt, og enheten er millimeter per dag. Med tanke på at normal nedbør er høyere på Vestlandet enn ellers i landet, er ikke de varslete avvikene særlig store. Det er ofte slik at modellene varsler riktig fortegn og ikke nødvendigvis riktig mengde nedbør, og her varsles det altså at det skal bli våtere enn normalt i mars i store deler av landet.

fc_pr_00

På figurene under finner du varsler for hele våren sett under ett. Her er det særlig viktig å vente med å evaluere varselet til etter våren. Det er slett ikke utenkelig at lange perioder avviker fra varselet, men at totalen likevel blir riktig når fasiten foreligger i begynnelsen av juni. Merk at avvikene er mindre enn for mars. Dette skyldes sannsynligvis at modellene avviker mer og mer fra hverandre for varsler langt frem i tid, slik at signalet blir stadig mer «utvannet».

fc_t2_00_01_02

fc_pr_00_01_02

Det neste varselet fra prosjektet vårt kommer i midten av mai og vil gjelde for sommeren. I tillegg vil vi gi et mer uformelt varsel for påsken på vårt seminar om klimarisiko 30. mars i Bergen. Ta kontakt dersom du ønsker å delta.

Varsel for desember 2019

Omsider kommer det et nytt varsel fra prosjektet vårt. Dette gjelder for desember 2019 og er en statistisk modell basert på seks sesongvarslingsmodeller: dwd (fra Deutscher Wetterdienst i Tyskland), ecmwf (fra det europeiske værvarslingssenteret ECMWF i England), ukmo (fra Met Office i Storbritannia), mf (fra Météo France i Frankrike), cmcc (fra Centro Euro-Mediterraneo sui Cambiamenti Climatici Italia) og NorCPM, som er vår egen norske modell.

Merk at vi som vanlig ikke anbefaler ikke å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser. Varselet er eksperimentelt og en del av forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine, som er finansiert av Forskningsrådet.

Figuren under viser «skill score». Kort sagt sier den noe om hvor godt den statistiske modellen vår har gjort det i tidligere år, basert på «hindcasts» eller «re-forecasts», altså varsler bakover i tid. Verdier under null indikerer at modellen gjør det bedre enn en superenkel statistisk modell som hvert år varsler null avvik fra det langsiktige gjennomsnittet (såkalt «klimatologi»). Grovt sagt kan man si at en verdi på –0,2 betyr at modellen er 20% bedre enn klimatologi.

skill_scores_com

 

Vår «skill score» er negativ alle steder i bildet, men den er ikke mer enn mellom 0 og 20% bedre enn klimatologi.

Så til temperaturvarselet, som er vist på figuren under. Enheten er avvik fra et gjennomsnitt de siste 20 år. Den statistiske modellen varsler et avvik fra normalen på rundt en halv grad. Det er ikke så mye, og i praksis betyr det en helt normal desember, ettersom vi er inne i en kraftig oppvarming både globalt og regionalt.

nwp_fc_data_com

De samme sesongvarslingsmodellene som vi har brukt varslet i forrige måned at perioden november, desember og januar skulle bli mild. November 2019 ble ganske så kald i store deler av Norge. Dette er et eksempel på at sesongvarsling er et umodent felt. I prosjektet vårt blir neste steg å inkludere empiriske data i vår egen statistiske modell, blant annet ved hjelp av maskinlæring. Det langsiktige vårt er selvsagt å forbedre vår «skill score».